
Støv vender tilbake til støv,
塵土終將歸於塵土,
Jern synker i ødemarken.
鐵刃沉沒於荒野之中。
Ragnarok har falt,
諸神的黃昏已然降臨,
Og alene vandrer jeg.
而我,獨自流浪。
Over de frosne stier,
行走在凍結的小徑,
Hvor ingen skygger følger.
沒有影子相隨。
Ingen ravn galer over jøkelen,
冰川之上,沒有渡鴉啼鳴,
Verden folder sine vinger her.
世界在此處收起它的雙翼。
Sjelen kaster sin jordiske bør,
靈魂脫去凡世的重荷,
Som et fallende blad i den evige kulde.
如同一片落葉,飄向那永恆的冷冽。
Ingen hymne, ingen flamme,
沒有頌歌,沒有火光,
Bare vinden synger den navnløses tåre.
只有風,在吟誦著無名者的眼淚。
Tiden har mistet sitt navn,
時間已然迷失了名字,
Og jorden har glemt min sjel.
大地也遺忘了我的靈魂。
Nordavinden skraper mot mitt bryst,
北風刮擦著我的胸膛,
En hilsen fra de gamle guder.
那是來自遠古諸神的問候。
Blodet fryser til hellig is,
血液凍結成神聖的冰,
Min siste profane tanke svinner hen.
我最後一個世俗的念頭隨之消逝。
Mørket er ikke min fiende,
黑暗並非我的敵人,
Det er sløret som skjuler kosmos.
它是遮蔽宇宙的面紗。
Jeg går, jeg synker, jeg stiger.
我行走,我沉淪,我昇華。
Se, hallen av gull og skjold,
看啊,那座由黃金與巨盾築成的殿堂,
Svever i det endeløse tomrommet.
懸浮在無盡的虛空之中。
De falnes gjemme,
英靈的棲息之所,
Ensomhetens sanne ende.
孤獨真正的終點。
Bifrost er brutt, aske i kosmos,
彩虹橋已然斷裂,化作宇宙的灰燼,
Men på den aller siste stråle av lys,
但在那最後一抹微光之中,
Ofret jeg min tause klagesang til Odins trone.
我向奧丁的王座,獻上我寂靜的輓歌。
Hør portens tunge sukk,
聽那大門沉重的嘆息,
Når evigheten ønsker meg velkommen.
當永恆開始將我歡迎。
Valhall...
英靈殿...
Valhall...
英靈殿...
Gudene tier,
諸神皆默,
Verden er glemt.
世界已被遺忘。
Alt er tomhet,
萬物皆空,
Bare denne hallen består, i evig stillness.
唯有此殿,永存於寂靜。
AlexHu
挪威語的伊索寓言,北風與太陽!?🤔